Trusselen om atomkrig – våre svar

I januar 2018 stilte «Bulletin for atomic scientists» den såkalte «dommedagsklokka» fram til 2 minutter på midnatt, det mest alvorlige siden 1953. Målingen har blitt gjort siden andre verdenskrig for å markere hvor nær randen verden er selvutslettelse. Den tar høyde for klimaendringer, politisk ustabilitet, opprustning og spenning i verdenspolitikken.

Mange tror at trusselen om atomkrig ikke lenger er relevant, siden mange atomvåpen ble destruert etter den kalde krigen. Samtidig har Russland og USA fortsatt nærmere 6000 atomvåpen hver. Kun en brøkdel av disse trengs for å utslette mesteparten av liv på jorda. Frankrike, Storbritannia, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea har også atomvåpen.

NATO har nedfelt førstebruk a i sine strategier: de har gitt seg sjøl retten til å bruke atomvåpen først i en krig, dersom de finner det nødvendig. På den andre side grenser Norge til Russland, som også har førstebruk av atomvåpen i sine strategier. Det gjør dagens situasjon med høyspenning mellom NATO og Russland ekstra farlig.

USA har siden 2002 jobbet for å utplassere missilbatterier i Europa, etter å ha trukket seg fra avtaler som forbød dette. De kaller det for «rakettskjold» og de skal i utgangspunktet brukes til å skyte ned innkommende missiler. I teorien kan det brukes til å avverge, for eksempel, et russisk gjengjeldelsesangrep. Følgelig kan det både lede til at NATO skyter først, vel vitende om at de kan forsvare seg mot mottiltaket, eller at Russland gjør det for å sikre seg mot å havne i en situasjon hvor de ikke får slått tilbake. NATOs «rakettskjold» bidrar dermed både til økt krigsfare, og til en rustningsspiral for land som vil søke å omgå systemet.

I 2017 vedtok FN historiens første bindende internasjonale avtale for å forby atomvåpen. 122 land stemte for avtalen og så langt har 59 land signert denne. Norge valgte å ikke stemme, sammen med sine allierte i NATO. Regjeringas argument er at et forbud ikke er forenelig med alliansen, da det bryter med dens strategiske konsept.

Det er en myte at atomvåpen gjør verden tryggere. Veien til sikkerhet for verdens land og folk går gjennom gjensidig nedrusting, dialog og fredelig håndtering av tvister. FN-forbudet er et viktig steg i denne retningen.

Diskusjonsspørsmål:

• Hvordan svarer vi dem som sier at atomvåpen bidrar til fred?
• Er det i det hele tatt mulig å se for seg en verden uten atomvåpen?

Videre lesning:

• Norsk Folkehjelp: 9 myter om forbudsforhandlingene
• Sverre Lodgaard: Problemet med rakettskjoldet er at det gjør vondt verre

Forrige side: En selvstendig forsvarspolitikk

Neste side: Krig skaper flyktninger – vårt ansvar